Det Norske Akademis Ordbok

anordne

anordne 
verb
ETYMOLOGI
fra tysk anordnen, sammensatt av an og ordnen 'ordne', se også anordning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ordne
; innrette
SITAT
  • hvordan du bevisst og kynisk konstruerer og anordner både omgivelsene og deg selv
     (Aftenposten 30.12.2007/47)
litterært
 forordne
; bestemme
; befale
SITAT
  • anordne en forbønnshandling
     (Dagen 20.05.2014/7)
medisin
; ordinere (medisin eller forholdsregler)
SITAT
  • istedenfor å bringe blodtrykket ned og pasienten i bedre form, anordnes globoid og karameller
     (Aftenposten 06.11.1986/12)