anomalitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anomaliteten, anomaliteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anomaliteten
ubestemt form flertall
anomaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anomalite:´t]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
uregelmessighet
; avvikende trekk, eiendommelighet
| jf. abnormitet
SITAT
-
kroppslige anomaliteter har skapt verdens beste sykkelryttere(Dagbladet 1949/302/816)