Det Norske Akademis Ordbok

abnormitet

abnormitet 
substantiv
BØYNINGen; abnormiteten, abnormiteter
UTTALE[abnårmite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av abnorm med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være abnorm
abnormt fenomen eller trekk
SITATER
  • [han] har havt ansats til den slags abnormiteter som De kalder personlighed
     (Henrik Ibsen Vildanden 206 1884)
  • om de mentale abnormiteter har jeg læst saa meget, at jeg har maattet stanse for en tid
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 III 245)
  • uttrykk for en av trollskap voldt abnormitet hos barn
     (I. Reichborn-Kjennerud Vår gamle trolldomsmedisin II 9 1933)
  • for hele verden ble [den såkalte apekvinnen] et misfoster, en abnormitet som ble vist frem for penger
     (nrk.no 07.02.2013)