Det Norske Akademis Ordbok

abnormitet

abnormitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; abnormiteten, abnormiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
abnormiteten
ubestemt form flertall
abnormiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[abnårmite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av abnorm med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
fenomen eller trekk som er unormalt på en sykelig måte
; abnormt fenomen eller trekk
SITATER
  • [han] har havt ansats til den slags abnormiteter som De kalder personlighed
     (Henrik Ibsen Vildanden 206 1884)
  • om de mentale abnormiteter har jeg læst saa meget, at jeg har maattet stanse for en tid
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 III 245)
  • uttrykk for en av trollskap voldt abnormitet hos barn
     (I. Reichborn-Kjennerud Vår gamle trolldomsmedisin II 9 1933)
  • faste kriterier for abnormitet av indre øregang
     (Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982/683)
     | for at noe er sykelig unormalt
  • for hele verden ble hun [dvs. den såkalte apekvinnen] et misfoster, en abnormitet som ble vist frem for penger
     (nrk.no 07.02.2013)