Det Norske Akademis Ordbok

anløp

anløp 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nløp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anløpe; jf. tysk Anlauf; sammensatt av an og Lauf 'løp'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 stormløp
; angrep
SITATER
  • modstanden blev imidlertid saa kraftig, at anløbene paa ruffet foreløbig indstilledes
     (Jonas Lie Gaa paa! 145 1882)
  • en beskyttelse mod djævelens onde anløb
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 262 1882)
2 
især om skip
 det å anløpe, gå innom (et sted)
EKSEMPLER
  • stedet har tre anløp pr. dag
  • sambandet Kvitnes–Gjemnes med anløp av Torvikbukt og Bergsøy
SITAT
  • ved hvert anløp sto sløvt piperøykende mannfolk på brygga
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
3 
musikk, foreldet
 passasje
; løp
SITAT
  • Ole Bull [har] bevaret sit prægtige strøg, sin varme tone, sine geniale anløb – han var ikke afkræftet
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 185)
4 
sjelden
 tilløp
; tilsprang
SITAT
  • ville hun klare det uten anløp?
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)