Det Norske Akademis Ordbok

ankringsplass

ankringsplass 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til ankre; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
ankerplass
EKSEMPEL
  • få anvist ankringsplass
SITAT
  • de pleide å ligge ute ved Gjestholmen. Fine ankringsplasser der, dypt og godt på innsida mot Skogøy
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)