Det Norske Akademis Ordbok

aning

Likt stavede oppslagsord
aning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aningen, aninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aningen
ubestemt form flertall
aninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ane, avledet med suffikset -ing; jf. anelse
BETYDNING OG BRUK
det å ane
; anelse
SITATER
  • bag usynlighedens værn mine fugle skulde tvinde, i en anings trillers rad, takkens kvad
     (Henrik Ibsen Digte 165 1875)
  • Siri hadde en aning om, at han var i et særskilt ærend idag
     (Peter Egge Inde i Fjordene 223 1920)
  • jeg vet ikke. – Ingen aning?
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
(liten) antydning
; anelse
SITATER
  • [han var] kald i målet, og med en aning av flir i ene munnvika
     (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 6 1973)
  • forklaringen er nok en aning mer komplisert
     (Morgenbladet 1971/166/3/2–3)
  • ung bøk og gammel eik og en aning selje, det er det hun leter etter
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)