Det Norske Akademis Ordbok

animositet

animositet 
substantiv
BØYNINGen; animositeten
UTTALE[animosite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk animosité, fra senlatin animositas 'uvilje, forbitrelse, ærgjerrighet, dristighet', avledet av latin animosus 'dristig; stolt; lidenskapelig, hissig' avledet av animus; se animus
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 uvilje
; fiendtlig sinnelag
EKSEMPEL
  • vise animositet mot noe(n)
SITATER
  • den voksende animositet mellem de to mænd
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 87 1927)
  • hvorfor denne evige animositet mot mitt land
     (Nordahl Grieg Men imorgen – 22 1936)
     | Tyskland
  • kanskje burde man minnes at den nære historie har mange eksempler på at folks holdninger lett går over fra animositet og aversjon til aggresjon
     (Aftenposten 10.04.2002/12)