animus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; animusen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
animusen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´nimus]
ETYMOLOGI
fra latin animus 'sjel, ånd'
BETYDNING OG BRUK
psykologi, i C.G. Jungs lære
fellesbetegnelse for harde, viljebetonte, aggressive mannlige
anlegg eller tilbøyeligheter i kvinnens lynne
| jf. anima