Det Norske Akademis Ordbok

angiveri

angiveri 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; angiveriet, angiverier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
angiveriet
ubestemt form flertall
angiverier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`njivəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av angi med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 det å angi
; angivervirksomhet
SITATER
  • [politiet] bygger av prinsipp aldri på angiveri, anonyme anmeldelser og slikt skitt
     (Stein Ståle Åndemasken 225 1943)
  • enkelte laug … satt angiveriet i system
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 108 1956)
  • angiveri kan man vel … få tatt efter en eller annen paragraf i straffeloven
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 175 1957)
  • den kirke som ble bygget på Knox’s læresetninger, erstatter den katolske kirkes hemmelige skriftemål med angiveri
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 130 1958)
  • [Ragnhild Wiik] ble arrestert i mars 1941, trolig etter angiveri fra en slektning
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 232 2020)