Det Norske Akademis Ordbok

anfordring

anfordring 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv; avledet med suffikset -ing; til foreldet anfordre, grunnbetydning 'kreve, fordre, rekvirere', fra tysk anfordern, sammensatt av an og fordern 'kreve'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på anfordring
økonomi, jus
 på forlangende
; etter anmodning
  • innskudd på anfordring
     | innskudd som man kan ta ut uten oppsigelse
    ; folioinnskudd