Det Norske Akademis Ordbok

ander

ander 
substantiv
UTTALE[a´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av andre; se annen; med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
barnespråk
 den andre
; annenmann
 | jf. førster
EKSEMPEL
  • bli, være ander