Det Norske Akademis Ordbok

andakt

andakt 
substantiv
BØYNINGen; andakten, andakter
UTTALE[a`ndakt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Andacht, grunnbetydning 'det å tenke på noe', sammensatt av an og en avledning av denken 'tenke'; jf. andektig
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 det å være fordypet i forholdet til et guddommelig vesen
; from, inderlig hengivelse i religiøse stemninger og betraktninger
; det å samle tankene om noe opphøyet som stemmer til alvor og ærbødighet
EKSEMPEL
  • stemme sinnet til andakt
SITATER
  • du [Job] nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn
     (Job 15,4)
  • det var en handling i andakt en stille og mild kvæld
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 36 1917)
UTTRYKK
med andakt
1 
andektig
  • med andagt i sind lytted mænd og kvinder til ordet
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 14 1883)
  • [hans ord] modtoges af alle med andagt
     (Alexander L. Kielland Fortuna 303 1884)
2 
spøkefullt
 med følelse av høytid eller respekt
  • jeg behandlet arkene med andakt
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • i 50-åra tygget man amerikansk tyggegummi med andakt og respekt
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • hver flaske åpnes med andakt og følelse
     (Dagbladet 05.06.1998)
2 
kort gudstjeneste
 | jf. oppbyggelse
EKSEMPEL
  • holde andakt
SITATER
  • jeg synes, vi skulde slutte med en liden andagt i kveld
     (Henrik Ibsen Gengangere 87 1881)
  • morgen og middagstid ble det sendt ikke så få faste poster [i radioen], spesielt etter at de daglige andaktene og skolekringkastingen fra våren 1931 kom i tillegg til børs- og prismeldingene
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 257 1975)
  • etter andakten var det sang og fadervår
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)