Det Norske Akademis Ordbok

anakreontiker

anakreontiker 
substantiv
BØYNINGen; anakreontikeren, anakreontikere
UTTALE[anakreå´ntikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin anacreonticus (substantiv) til adjektivet anacreonticus; se anakreontisk; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
dikter i tradisjonen fra den greske dikterene Anakreon (ca. 582–485 f.Kr.), som i litteraturhistorien er kjent for sine erotiske og løsslupne viser
EKSEMPEL
  • Bellman er Nordens store anakreontiker
SITAT
  • den epikureiske anakreontiker [forfatteren Johan Wibe] hadde … bare hånsord over elskeren à la Werther
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 118 1924)
     | jf. epikureisk