anakreontiker
substantiv
UTTALE[anakreå´ntikər]
ETYMOLOGI
etter latin anacreonticus (substantiv) til adjektivet anacreonticus;
se anakreontisk; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
dikter i tradisjonen fra den greske dikterene Anakreon
(ca. 582–485 f.Kr.), som i litteraturhistorien er kjent for
sine erotiske og løsslupne viser
EKSEMPEL
-
Bellman er Nordens store anakreontiker
SITAT
-
den epikureiske anakreontiker [forfatteren Johan Wibe] hadde … bare hånsord over elskeren à la Werther| jf. epikureisk