anakreontisk
adjektiv
MODERAT BOKMÅLanakreontisk 
nøytrum
anakreontisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anakreå´ntisk]
ETYMOLOGI
etter latin anacreonticus (adjektiv), avledet av det greske mannsnavnet Anakreon; navn på lyrisk poet (ca. 582–485 f.Kr.)
som i litteraturhistorien er kjent for sine erotiske og løsslupne
viser; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, metrikk
som tilskrives Anakreon eller tilhører den sjangeren han
diktet i
SITATER
-
mangen frisk, anakreontisk melodi havde taget sit oprindelige udspring fra et flygtigt elskovs eventyr eller et muntert drikkegilde
-
«anakreontiske» stemninger
UTTRYKK
anakreontisk diktning
diktning om vin og kjærlighet
-
jf.de senere lyceumsaar var sterkt optat av erotiske nydelser, og kan i digterisk henseende betegnes som Pusjkins anakreontiske periode(Samtiden 1926/620 Erik Krag)
anakreontisk metrum
versemål som i klassisk diktning på gresk eller latin
består av én anapest, to jamber og én tvetydig stavelse, som kan være
både lang og kort, i germanskspråklig diktning gjengitt med firetaktet,
trokélignende versemål