Det Norske Akademis Ordbok

epikureisk

epikureisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLepikureisk
nøytrum
epikureisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epikure:´isk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gresk Epikuros (Epikur), navn på gresk filosof (341–270 f.Kr.), med suffikset -isk; se epikureer
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 som gjelder eller er karakteristisk for Epikurs lære
SITATER
  • epikureisk lyrikk i England fikk et overdådig tilskudd da Edward Fitzgerald i 1859 ga ut sin omsetning av Omar Khayyám
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 205 1958)
  • små epikureiske menigheter fantes gjennom hele antikken
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 152 1994)
2 
sjelden
 nytelseslysten
SITATER
  • man tænkte sig det doktrinaire parti som en samling af halv jesuitiske, halv epikureiske personer
     (Den Constitutionelle 24.03.1846/1/1)
  • han [var] en noe makelig og epikureisk herre, som fant seg vel tilrette i sitt rolige liv i Christiania
     (Wilhelm Munthe Boknåm 184 1943)
  • min epikureisk anlagte venninne, som lærte meg hvordan man spiser en tartar på riktig måte
     (Jon Refsdal Moe Rant 2 63 2019)