Det Norske Akademis Ordbok

koryfé

koryfé 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; koryfeen, koryfeer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koryfeen
ubestemt form flertall
koryfeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koryfe:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk coryphée, av latin coryphaeus 'leder av et kor; fører for et parti', substantivering av gresk koryphaios 'leder; (i attisk drama) leder av koret', til gresk koryphe 'øverste del av hode, isse; det øverste'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 toneangivende person, i kunst, vitenskap, politikk, sport e.l.
SITATER
  • «koryféene» på «Løvebakken»
     (Glåmdalen 1969/32/8/6)
     | stortingsrepresentantene
  • statsråd Harlem og de lokale koryfeene
     (Dag Solstad Roman 1987 128 1987)
  • [Bergliot Ibsen] omgikkes koryféene i Berlin, fordi de bad henne synge
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 205 1981)