Det Norske Akademis Ordbok

alternativist

alternativist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; alternativisten, alternativister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
alternativisten
ubestemt form flertall
alternativister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[altærnativi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av alternativ (adjektiv), alternativ (substantiv) eller alternere med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som er tilhenger av en alternativ idé, et alternativ til vitenskap e.l.
SITATER
  • en boblende, sydende mengde av alternativister møter deg [på] messen for alternativ medisin, terapi, økologi og miljø
     (Bergens Tidende 15.02.1997/4)
  • åndesøkende engletilbedere og andre alternativister
     (Romsdals Budstikke 07.03.2013/24)