Det Norske Akademis Ordbok

alternere

alternere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLalternerte, alternert, alternering
preteritum
alternerte
perfektum partisipp
alternert
verbalsubstantiv
alternering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[altærne:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin alternare 'veksle, skifte'; avledet av alter 'annen (av to)'
BETYDNING OG BRUK
1 
skiftevis tre i hverandres sted
; veksle
EKSEMPEL
  • alternere i en teaterrolle
SITATER
2 
bytte på
; veksle
SITATER
  • inntil [semesteret] 1853 II alternerer han, læser et semester 6 timer astronomi og 2 timer mekanik, og saa det følgende semester 6 timer mekanik og 2 timer astronomi
     (Det Kongelige Fredriks universitet 1811–1911 II 430 1911)
  • de som skjeler bare med det ene øye, er som regel svaksynte på dette, mens de som alternerer, vanligvis har like godt syn på begge
     (Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi II (1968) 308)
  • oljearbeidere i Nordsjøen går tolvtimers-skift i to uker, hvorav mange alternerer mellom dag- og nattskift
     (A-magasinet 23.08.2013/35)