alternere
verb
MODERAT BOKMÅLalternerte, alternert, alternering 
preteritum
alternerte
perfektum partisipp
alternert
verbalsubstantiv
alternering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[altærne:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin alternare 'veksle, skifte'; avledet av alter 'annen (av to)'
BETYDNING OG BRUK
1
skiftevis tre i hverandres sted
; veksle
EKSEMPEL
-
alternere i en teaterrolle
SITAT
-
to alternerende formenn
2
bytte på
; veksle
SITAT
-
oljearbeidere i Nordsjøen går tolvtimers-skift i to uker, hvorav mange alternerer mellom dag- og nattskift(A-magasinet 23.08.2013/35)