alterasjon
substantiv
UTTALE[altəraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin alteratio (genitiv alterationis), verbalsubstantiv til senlatin alterare 'forandre'; se alterere
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
forandring
2
litterært, foreldet
det å bli alterert
; oppskaking
SITAT
-
de [gerådet] ved dette syn i slig forfærdelse og alteration, at de skjælvende i deres knæer flyde ad trappen