Det Norske Akademis Ordbok

alterere

alterere 
verb
MODERAT BOKMÅLaltererte, alterert, alterering
preteritum
altererte
perfektum partisipp
alterert
verbalsubstantiv
alterering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[altəre:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk altérer 'forandre, forvanske, svekke, skjemme', fra senlatin alterare 'forandre', avledet av alter 'annen av to'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 forandre
SITAT
  • nevronene og de elektriske impulsene i hjernen kan lett altereres med eksterne strålekilder
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
1.1 
musikk
 forandre med fortegn
 | se alterasjon
UTTRYKK
alterert akkord
akkord som fremkommer ved at én eller flere toner i en akkord altereres
2 
sette i urolig sinnsstemning, i heftig sinnsbevegelse
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
alterert
 oppskaket
; skremt
SITATER
  • kommandørinden var ganske altereret
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 255 1886)
  • han blev litt alterert
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 131 1912)
  • det er ikke som i gamle dager da en fremmed var et sjældent syn paa nybygget og Inger blev mere eller mindre altereret
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 109 1917)
  • han var saa altereret, saa opspilet, hans hjærte slog haardt
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 260 1917)
  • dialektalt
     
    noe anterert ble jeg ført til administrasjonsbygningen
     (Nils Johan Rud Av et halvt hundre år 200 1973)
  • Anna var så alterert, hjertet banka og banka i halsen
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)