Det Norske Akademis Ordbok

alenegjenger

alenegjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av alene og -gjenger
BETYDNING OG BRUK
person som går sine egne veier (særlig mht. synspunkter), uavhengig av andre, på siden av eksisterende miljøer
SITATER
  • en politisk alenegjenger
     (Nidaros 03.07.1970/8)
  • [Sigurd Hoel er] blitt karakterisert som liberal alenegjenger i etterkrigstidens Norge
     (Tore Rem Sin egen herre 392 2009)
  • at Kjærstad … unngår å gå i dialog med allerede etablerte diskusjoner, gjør ham til noe av en alenegjenger i norsk offentlighet
     (Vagant 2013/nr. 4/25)