aksialitet
substantiv
BØYNINGen; aksialiteten, aksialiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aksialiteten
ubestemt form flertall
aksialiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aksialite:´t]
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
det at bygninger, beplantning e.l. er anlagt rundt en
eller flere akser, dvs. rette, tydelige gater, veier e.l.
SITATER
-
selv om hagen ble omlagt til en landskapshage i engelsk stil, ble aksialiteten i det gamle barokkanlegget beholdt med den gamle strandpaviljongen som hovedaksens visuelle endepunkt(Nicolay 1990/nr. 54/30)| jf. engelsk stil
-
romernes sans for helhet og sammenheng viser seg også i deres bruk av aksialitet og symmetri … Nå ble alle bygningene ordnet inn i store, sammenhengende symmetrier, som holdt enkeltleddene i balanse omkring dominerende akser