aksessorium
substantiv
UTTALE[akseso:´rium]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin accessorium 'biting, biomstendighet; (flertall) tilbehør', substantivering av adjektiv; jf. aksessorisk;
i denne betydningen via engelsk accessory
BETYDNING OG BRUK
1
jus
ting eller forhold (f.eks. rett eller plikt) som følger
hovedting eller hovedforhold
EKSEMPEL
-
båtplassen må regnes som et aksessorium til tomten
SITAT
-
landssviktilfelle hvor inndraging er et naturlig aksessorium til straffen(Verdens Gang 30.11.1946/7)
2
mest i flertall
mindre gjenstand som står (dekorativt) til og blir brukt
sammen med noe større
; tilbehør
SITAT
-
beboerne [har] malt, klippet, limt, spikret og sydd sammen nok aksessorier til å dekorere hver sin etasje som Himmel og Helvete [til festen de skal ha](Bergens Tidende 13.04.2000/14)