accessoir
substantiv
BØYNINGen / et; accessoiren / accessoiret, accessoirer 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
accessoiren / accessoiret
ubestemt form flertall
accessoirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aksesoa:´r]
VARIANTaksessoar
ETYMOLOGI
fra fransk accessoire 'tilbehør'; av middelalderlatin accesorius 'underordnet, bi-', til latin accedere 'komme til, føye til'; jf. aksessorisk
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
tilbehør til klær (f.eks. paraply, veske, smykke som står
til disse)
SITATER
-
iført ferskenfarvet shantung drakt med aksessoarer i beige(Aftenposten 1965/265/13/1–2)
-
kåpen kan vaskes og som accessoar kan man få både paraply og pikant lue(Sørlandet 1969/42/9/4–5)
-
med fransk flertallkjoler og kåper og sko til enhver anledning, skjerf, hansker, vesker – accessoires – jotakk!(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 165 1975)