Det Norske Akademis Ordbok

accessoir

accessoir 
substantiv
BØYNINGen / et; accessoiren / accessoiret, accessoirer
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
accessoiren / accessoiret
ubestemt form flertall
accessoirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aksesoa:´r]Uttale-veiledning
VARIANTaksessoar
ETYMOLOGI
fra fransk accessoire 'tilbehør'; av middelalderlatin accesorius 'underordnet, bi-', til latin accedere 'komme til, føye til'; jf. aksessorisk
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 tilbehør til klær (f.eks. paraply, veske, smykke som står til disse)
SITATER
  • iført ferskenfarvet shantung drakt med aksessoarer i beige
     (Aftenposten 1965/265/13/1–2)
  • kåpen kan vaskes og som accessoar kan man få både paraply og pikant lue
     (Sørlandet 1969/42/9/4–5)
  • med fransk flertall
     
    kjoler og kåper og sko til enhver anledning, skjerf, hansker, vesker – accessoires – jotakk!
     (Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 165 1975)