Det Norske Akademis Ordbok

agurk

agurk 
substantiv
BØYNINGen; agurken, agurker
UTTALE[agu´rk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nedertysk agurke, augurke eller nederlandsk agurk, augurk, fra polsk ogórek, trolig fra sengresk angurion 'vannmelon', muligens fra persisk
BETYDNING OG BRUK
botanikk, hagebruk
 ettårig plante i gresskarfamilien med håndflikede blad, slyngtråder, gule blomster og avlange grønne, gule eller hvite frukter
 | vitenskapelig navn Cucumis sativus
frukt av agurk, brukt som grønnsak eller syltet
SITATER
  • gamle Lundestad går omkring med et ansigt, som en sødsyltet agurk
     (Henrik Ibsen De unges forbund 169 1874)
  • rikelig med ost, pyntet med fersk agurk
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
UTTRYKK
sure/salte agurker
agurker nedlagt i eddik eller saltlake
de sure agurkers tid
  • paa en saa sørgelig maade [ved hjelp av børseskudd og svovelsyre] døde en gammel og høiagtet ven [dvs. en sjøorm i Kansas], som vil blive savnet meget, naar «de sure agurkers tid» begynder
     (Bergens Adressecontoirs Efterretninger 16.08.1874/4/3)
nedsettende eller spøkefullt
 ubehagelig og gretten person
 | jf. pedagurk
EKSEMPEL
  • en gammel agurk
SITATER
  • uf, at Thea nogensinde kunde vælge en slig sur agurk!
     (John Paulsen Den lille fru Thea 191 1902)
  • jeg har nok truffet den der agurken før idag
     (Vilhelm Krag Baldevin 15 1925)
  • maken til kjedelig agurk har jeg da aldri truffet
     (Peter Bendow Med egen inngang 123 1933)
UTTRYKK
en nydelig agurk
spøkefullt, sjelden
 en fin fyr
  • du er meg en nydelig agurk
muntlig
SITAT
  • en gripende fortelling som også NRK-produsenten falt for. … At det ikke var noen klassisk agurk fikk bare være
     (Jærbladet 27.12.2017/28)