Det Norske Akademis Ordbok

agraff

agraff 
substantiv
BØYNINGen; agraffen, agraffer
UTTALE[agra´f:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk agrafe 'hekte, spenne, klemme, stift'; av middelalderlatin graffa, eller fra gammelhøytysk krapfo 'krok', se krampe
BETYDNING OG BRUK
1 
spenne til å holde klær sammen med
; drakt- eller smykkespenne
SITATER
  • paa arenaen red hun i lang fløjelskjole med … en straalende agraffe i brystet
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 172 1892)
  • håret er satt opp i sirlige fletninger og holdt sammen av et bånd med en vinget agraff over pannen
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 84 1949)
  • på den ene side [av hatten] var festet en agraff eller en spenne
     (A-magasinet 27.04.1929/12)
2 
medisin, kirurgi
 liten metallklemme brukt til å lukke et operasjonssår
SITAT
  • glassflasken hadde laget to knusningssår i hodebunnen, som legene … måtte stifte sammen med elleve såkalte agraffer
     (Haugesunds Avis 26.03.2002)
3 
arkitektur
 (dekorert) sluttstein med ornament i en bue
SITAT
  • det var reist en portal ved enden av alléen, en velkomstinngang av blomstrende lyng med et kornnek midt over buen likesom en smykkende og signende agraff
     (Gabriel Scott Sommeren 93 1941)