Det Norske Akademis Ordbok

agraff

agraff 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; agraffen, agraffer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
agraffen
ubestemt form flertall
agraffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[agra´f:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk agrafe 'hekte, spenne, klemme, stift'; av middelalderlatin graffa, eller fra gammelhøytysk krapfo 'krok', se krampe
BETYDNING OG BRUK
1 
smykkespenne til å feste å klær eller i hår
SITATER
  • paa arenaen red hun i lang fløjelskjole med … en straalende agraffe i brystet
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 172 1892)
  • på den ene side [av hatten] var festet en agraff eller en spenne
     (A-magasinet 27.04.1929/12)
  • håret er satt opp i sirlige fletninger og holdt sammen av et bånd med en vinget agraff over pannen
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 84 1949)
  • kvinnelige medlemmer av kongefamilien og andre kvinner med tilknytning til kongehuset, bærer ofte en portrettnål, også kalt agraff, ved galla
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk 168 2005)
2 
medisin, kirurgi
 liten metallklemme brukt til å lukke et operasjonssår (istedenfor sting)
SITAT
  • glassflasken hadde laget to knusningssår i hodebunnen, som legene … måtte stifte sammen med elleve såkalte agraffer
     (Haugesunds Avis 26.03.2002)
3 
arkitektur
 (dekorert) sluttstein i en bue
SITAT
  • det var reist en portal ved enden av alléen, en velkomstinngang av blomstrende lyng med et kornnek midt over buen likesom en smykkende og signende agraff
     (Gabriel Scott Sommeren 93 1941)