krampe
verb
MODERAT BOKMÅLkrampet, krampet, kramping 
preteritum
krampet
perfektum partisipp
krampet
verbalsubstantiv
kramping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`mpə]
ETYMOLOGI
til krampe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
krampe seg
sjelden
trekke seg krampaktig sammen
; krympe sammen
SITATER
-
alle trærne kramper sig i barken
-
laksen [var] så sliten at den så vidt orket å krampe seg(Aftenposten 08.07.1991)