Det Norske Akademis Ordbok

agne

agne 
verb
BØYNINGagnet, agnet, agning
UTTALE[a`ŋnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av agn; jf. egne
BETYDNING OG BRUK
1 
sette agn på (en krok)
 | jf. agnet
SITATER
  • [Markus] agner kroken med øvet haand
     (Gabriel Scott Kilden 22 1918)
  • vi agnede, kastede ud og drog blanke fisk i mængde
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 213)
  • [han] så henne … la dreggen gå og agne snøret og slippe det uti
     (Johan Borgen Lillelord 138 1955)
  • Animal skyndte seg å agne på nytt
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 241 1987)
UTTRYKK
agne etter
overført
 søke å oppnå
; fiske
  • denne sledske fisletut! … Lægger sig til mandolinens kunst, for at agne efter fruens gunst!
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 22 1906)
2 
sjelden
 feste som agn
SITAT
  • [han] agned paa angel oxens hoved
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 65 1899)