Det Norske Akademis Ordbok

agn

Likt stavede oppslagsord
agn 
substantiv
BØYNINGen; agnen, agner
UTTALE[aŋn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ǫgn, jf. tilsvarende dansk form avne, av gammeldansk aghnæ (flertall)
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk, særlig i flertall
 hinneaktig eller skjellformet høyblad i småaksene hos gress
EKSEMPEL
  • ved tresking skilles agnen fra kornet
SITATER
  • fjenden sprat tilveirs som agner [da Mumle Gåsegg slo storklubben i bakken]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 110 1879)
  • gid det guld … maa blive til bare agner og saa!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 161)
  • foreldet
     
    jeg [dvs. Ejnar] er et himlens hvedekorn, du [dvs. Brand] avnen er paa dommens skovl
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 225)
  • sveitseren fulgte oksen som en agne, nu i luften, nu paa jorden
     (Knut Hamsun Siste kapitel II 125 1923)
  • hun gnir et aks mellom håndflatene, puster agnene bort og plukker kornene i seg ett for ett
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • en tung brødleiv, tjukk og klumpet og full av agner
     (Henry Notaker Ganens makt 16 1993)
UTTRYKK
(spres) som agner for vinden
(spres) vidt omkring
  • la [mine fiender] bli som agner for vinden og Herrens engel støte dem bort!
     (Sal 35,5)
  • folkene [ble] spredte som agn for vinden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 204)
2 
botanikk
 hinneaktig støtteblad for de enkelte blomstene i kurven hos arter i kurvplantefamilien