Det Norske Akademis Ordbok

aggregat

aggregat 
substantiv
BØYNINGet; aggregatet, aggregater
UTTALE[agrega:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin aggregatus 'noe sammenhopet', perfektum partisipp av aggregare; se aggregere; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
deler sammensatt i en enhet
maskinteknikk
 enhet av komponenter som sammen kan utføre én eller flere ønskede operasjoner, f.eks. enhet hvor en forbrenningsmotor driver en dynamo
EKSEMPEL
  • et bensindrevet aggregat gir lys og varme i hytte som ikke har innlagt elektrisk strøm
SITATER
  • aggregatet er konstruert for en driftspenning på 13 800 volt ved 60 perioder pr. sekund
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 162 1943)
  • [tivoli]musikken bølger, drevet av det samme aggregatet som apparatene
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 47 1997)
mineralogi, metallurgi
 sammensatt masse av forskjellige krystallindivider
matematikk
 mengde i matematisk mengdelære
filosofi, i Leibniz’ lære
 kompleks sammensetning av enkle, usammensatte deler
 | jf. monade og kompleksitet
EKSEMPEL
  • Leibniz analyserte sanseinntrykket som et aggregat av et uendelig antall mindre enheter