aforistiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aforistikeren, aforistikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aforistikeren
ubestemt form flertall
aforistikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afori´stikər]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som lager aforismer
SITAT
-
aforistikeren er den dikter som bevisst søker formens minimum for å fremheve innholdets maksimum(Kirke og Kultur 1994/443 Helge Nordahl)