ustadig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`stadi], [usta:´di]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, foreldet
som ikke har fast (bo)sted
; hjemløs
; omflakkende
SITAT
-
ustadig og omvankende skal du [Kain] være paa jorden(1 Mos 4,12 eldre oversettelse; 2011: fredløs og flyktning)
2
ikke (eller lite) stadig
; ustabil
; skiftende
EKSEMPEL
-
ha ustadig humør
SITATER
-
[de forbannet] den skrale, ustadige brisen og længtet efter redelig sydostpassat
-
været er ustadig. Det har vært storm og torden| fra brev til Munch
2.1
litterært, om skjebne e.l.
; omskiftelig
; lunefull
SITAT
-
livets sti baner hun [en fremmed kvinne] sig ikke; hendes veie er ustadige, uden at hun veed det(Ordsp 5,6 eldre oversettelse; 2011: hun er på villspor)
2.2
litterært, om lys, blikk e.l.
urolig
; flakkende
SITATER
-
et rødt ustadigt lys [blusset] ud i værelset
-
de brune øine glimtede ustadig
-
[et] ustadig skummelt blik
3
om person, om sinn, karakter e.l.
som mangler, viser mangel på stadighet, utholdenhet og
konsentrasjon
; flyktig
EKSEMPEL
-
være ustadig i sitt arbeid
SITATER
-
[han var] lett og lystig, ustadig i all sin tanke
-
spillmennene rundt om i bygdene [var] alltid i musikkens bann, ustadige og lite dugelige til å klare seg i hverdagens slit
-
han mente at Sigurd var ustadig som ikke holdt fast ved sin stilling(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)