adle - Det Norske Akademis ordbok

adle

verb

BØYNINGadlet, adlet, adling

UTTALE[a:`dlə]

Uttale-veiledning

ETYMOLOGI

etter tysk adeln, avledet av Adel, se adel

BETYDNING OG BRUK

1

opphøye i adelsstanden

; gi adelig verdighet

; slå til ridder

; nobilitere

EKSEMPEL

kongen adlet henne

SITATER

overført

da denne mand nedlod sig til at ta fiskerjenten op i sin daglige omsorg, var hun adlet

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 311)
menn som blev adlet i anerkjennelse av deres fortjenester av fedrelandet

(Sigrid Undset Tilbake til fremtiden 60–61 1945)
han ble … adlet som takk for å ha reddet keiserens liv

(Elsbeth Wessel Wien 234 1999)

2

mest poetisk

øve en foredlende innflytelse på

; gjøre edlere

; forhøye

EKSEMPEL

arbeidet adler mannen

SITATER

man [kan] med sandhed sige at kunsten har adlet naturens feil

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 53)
alle tanker, som adle kvinden, gav hende gunstige norner ind

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 198)
det er glæden, som adler sindene

(Henrik Ibsen Rosmersholm 104 1886)
min gerning er for livet adlet

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 152 1873)
som allt kunde været anderledes, hvis den skjønne tale om arbeidet som adler manden, ikke bare var pene ord man tog i munden

(Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 195 1912)
I adler driften, vi holder den hellig

(Rita Freimann I skyggen av Karl Johan (1923) 47)
[diktet] løfter billeder og adler ord

(Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 30)
motstand adler mannen, tenkte jeg da vi sto foran oppgangen

(Tove Nilsen Etter Kairo 85 2000)
det er noe adlende ved den gammeldagse telefonsamtalen som man kan savne

(Dagsavisen 15.10.2011/22–23)

Sitér denne ordartikkelen