Det Norske Akademis Ordbok

nobilitere

nobilitere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnobiliterte, nobilitert, nobilitering
preteritum
nobiliterte
perfektum partisipp
nobilitert
verbalsubstantiv
nobilitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nobilite:´rə], [nåbilite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk nobilitieren, fra middelalderlatin nobilitare 'adle', av latin nobilitare, grunnbetydning 'gjøre bekjent, berømt'
BETYDNING OG BRUK
opphøye i adelsstanden
; adle
SITAT
  • de nobiliterte jødiske bankherrer
     (Elsbeth Wessel Wien 188 1999)