Det Norske Akademis Ordbok

adelsmann

adelsmann 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
mann som tilhører adelsstanden
 | jf. greve, baron
SITATER
  • Norges sidste adelsmand
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • kongen holdt hver dag retterting under aapen himmel og dømte baade i adelsmænds og bønders saker
     (Kristianias historie I 387 1922)
  • overført
     
    Faraday var en karakterens adelsmann
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 120 1943)
  • også de store libertinere … satte sin ære i å dø på den måten det sømmet seg en adelsmann og en god katolikk
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • til den svarte rustningen har han valgt røde sko … slik at inntrykket er det av en ung, forfengelig adelsmann heller enn av en seierrik krigsherre
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • den svenske adelsmannen og offiseren Axel von Fersen
     (Bergens Tidende 08.10.2012)
2 
overført
 edel, høysinnet mann
 | jf. adelsmerke
SITATER
  • de gamle azteker og tolteker er døde. Det var en rase av krigere og adelsmenn
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 32)
  • [gjeterne] har den virkelige adelsmanns fornemme opptreden og taktfølelse
     (Per Imerslund Videre i passgang 37 1944)
  • ironisk
     
    [Bjørneboes roman] Blåmann er en fortelling om flukt og svik. Som outsidere og unntaksmennesker har kunstnerne ikke annet valg … Kunstnere er adelsmenn
     (Tore Rem Født til frihet 22 2010)