a-mål

 norsk dialekt med gjennomgående bruk av a som endevokal i visse tostavelsesord (særlig i infinitiv av verb og nominativ av svake hunkjønnssubstantiver), uavhengig av om rotvokalen var lang eller kort i det tilsvarende ordet i norrønt (som f.eks. å kasta, ei jenta)

 | til forskjell fra e-mål, jamvektsmål, likevektsmål

 nynorsk skriftnorm som har endelsen -a i bestemt form entall av sterke femininer og i bestemt form flertall av sterke nøytrumsord (f.eks. bygda og fjella)

; den vanligste formen for nynorsk

 | til forskjell fra i-mål