Det Norske Akademis Ordbok

"religiøs sekt"

11 treff

  • sekterer

    substantiv medlem av en religiøs sekt, person (som danner eller slutter seg til gruppe eller fraksjon) med særmeninger ...
  • bogomil

    substantiv tilhenger av en religiøs sekt i middelalderen med opprinnelse i Bulgaria ...
  • heresi

    substantiv kjetteri ...
  • muhammedanisme

    substantiv islam ...
  • sekterist

    substantiv medlem eller tilhenger av en religiøs sekt, medlem av (politisk) gruppering, fløy (innenfor parti eller organisasjon) med avvikende meninger, holdninger e.l. på b...
  • rastafari

    substantiv religion oppstått blant undertrykte svarte på Jamaica, som dyrker tidligere keiser Haile Selassie som messias, tilhenger av rastafari ...
  • sekterisk

    adjektiv som gjelder eller er typisk for en religiøs sekt, som gjelder, viser, er preget av sekterisme ...
  • sekt

    substantiv religiøs gruppe som har skilt seg ut fra et større, etablert trossamfunn pga. uenighet om troslære, (fanatisk, sneversynt) gruppe med særmeninger ...
  • albigenser

    substantiv medlem av en religiøs sekt som oppstod i Albi i Sør-Frankrike på 1100-tallet, og som utgjorde en hovedgruppe av katarene ...
  • ninja

    substantiv medlem av gruppe profesjonelle spioner og attentatmenn i det gamle Japan, som behersket spesielle teknikker for kamp, forkledning, flukt m.m., figur som minner om eller tar form av e...
  • vinne

    verb gjøre, utføre, fullføre (arbeid, verk), frembringe ved en bestemt prosess, jf. gjenvinne, greie, klare, makte, orke (å gjøre eller utføre no...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt