Det Norske Akademis Ordbok

sekterist

sekterist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sekteristen, sekterister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekteristen
ubestemt form flertall
sekterister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sektəri´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. eldre engelsk sectarist; til sekt eller sekterisk; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 medlem eller tilhenger av en religiøs sekt
SITATER
  • disse folk er religiøse sekterister og smager aldrig alkohol
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 210)
  • mystikere, sekterister og teokratier påberoper seg Bibelen med samme rett
     (Norsk teologisk tidsskrift 1967/3–4/181)
  • sekteristene forsømmer seg i den daglige funksjon i den ytre virkeligheten
     (Per Thomas Andersen Dekadanse i nordisk litteratur 1880–1900 533 1992)
2 
medlem av (politisk) gruppering, fløy (innenfor parti eller organisasjon) med avvikende meninger, holdninger e.l. på bestemte områder
SITAT
  • grupperinger på venstrefløyen i Norge som kan kalles «sekterister» eller «internasjonalister», kommunistene, SF eller SVF (Rød Front)
     (Dagbladet 1970/43/5/3)