Det Norske Akademis Ordbok

mosebok

Mosebok 
substantiv
UTTALE[mo:´sə-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd genitiv av mannsnavnet Moses, navnet på israelittenes betydningsfulle profet og leder, som regnes som grunnleggeren av israelittenes nasjon i forbindelse med utvandringen fra Egypt (eksodus) og av lovgivningen på Sinai, og ifølge tradisjonen som forfatter av de fem første bøkene i Det gamle testamentet
BETYDNING OG BRUK
en(hver) av de fem første bøkene i Det gamle testamentet
EKSEMPEL
  • skapelsesberetningen står i Første Mosebok
SITATER
  • [jødenes] lovsang, som endnu findes optegnet i 2den Mosebog
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIX 194)
  • [ifølge] jødisk tradisjon ble alle de fem Mosebøkene skrevet ned av Moses etter diktat fra Gud, mens han oppholdt seg på Sinai-fjellet
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • språket i Mosebøkene er emosjonelt
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
UTTRYKK
Sjette Mosebok
 (betegnelsen viser til en forestilling i folketro og sagn om at prestene brukte Svarteboken)
Svarteboken
  • prestelærdommen kunde han tilgavns, og saa havde han paa wittenbergskolen faaet fat paa Den sjette Mosebog eller Svartboka, som folk ogsaa kaldte den
     (O. Nicolaissen Fra Nordlands fortid II 42 1891)
     | jf. wittenbergskolen
  • kom med lidt trolddom igen og med lidt sjette mosebog og synd mod den helligaand og forskrivninger med udøbt barns blod
     (Samtiden 1906/141 Knut Hamsun)