Det Norske Akademis Ordbok

"høyeste vesen"

5 treff

  • ernærer

    substantiv vesen som ernærer ...
  • jordmenneske

    substantiv menneske som jordisk, jordbundet vesen ...
  • emanasjon

    substantiv utstrømning (med avtagende fullkommenhetsgrad) av alle former for tilværelse fra et (høyeste) vesen (som er selve verdensprinsippet), utstråling av (uendeli...
  • ekstase

    substantiv tilstand hvor sjelen skal føle seg løst fra verden og i umiddelbar forening med det høyeste vesen (unio mystica), tilstand av sterk, svermerisk henrykkelse, ste...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...

Viser treff 1 til 5 av 5 totalt