emanasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; emanasjonen, emanasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
emanasjonen
ubestemt form flertall
emanasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emanaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især filosofi
utstrømning (med avtagende fullkommenhetsgrad) av alle
former for tilværelse fra et (høyeste) vesen (som er selve verdensprinsippet)
SITAT
-
i de nyplatonske skriftene kunne Augustin finne igjen Kristus som en emanasjon av Gud som strømmet ned til menneskene, men inkarnasjonen fant han ikke(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 122 2012)| jf. nyplatonsk
2
kjemi, fysikk
utstråling av (uendelig små) partikler fra en substans
uten at denne i vesentlig grad forringes