Det Norske Akademis Ordbok

ekstase

ekstase 
substantiv
BØYNINGen; ekstasen
UTTALE[eksta:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk extasis 'det å være ute av stilling (stasis); sinnsforvirring, begeistring'
BETYDNING OG BRUK
1 
religionshistorie, filosofi
 tilstand hvor sjelen skal føle seg løst fra verden og i umiddelbar forening med det høyeste vesen (unio mystica)
SITATER
  • den form for ekstase hvis middel fortrinsvis er følelsen
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 116 1938)
  • Beni Izguen var ikke noe drivhus for ekstasens hellige blomst
     (Axel Jensen Ikaros 43 1957)
2 
i allmenn bruk
 tilstand av sterk, svermerisk henrykkelse
; sterk begeistring
EKSEMPEL
  • komme, sette, være i ekstase
SITATER
  • med min haand om løv og blomster som i skjøn ekstase knyttet
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 57 1925)
  • på tross av ekstasen min og rykningene i hele kroppen merket jeg [bevegelsene hans]
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 70 1966)
  • teosofi, antroposofi, sufisme og hvad de nå heter alle disse bastarder av østens og vestens mysteriereligioner, er basert på ekstase og føleri
     (Stein Ståle Åndemasken 44 1943)
  • [rockeartisten] Slash fikk publikum i ekstase
     (fvn.no (Fædrelandsvennen) 08.07.2010)
3 
medisin
 sterk følelsesmessig reaksjon med ensidig opplevelsesinnhold som trenger alt annet til side