Det Norske Akademis Ordbok

øving

øving 
substantiv
BØYNINGen; øvingen, øvinger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til øve, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å øve
EKSEMPEL
  • øving på et piano
(enkelt) øvelse
EKSEMPEL
  • den første øvingen i det nye øvingslokalet
SITAT
  • etter middag kjørte mamma meg til øving
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)