Det Norske Akademis Ordbok

øvedotten

øvedotten 
adjektiv
BØYNINGøvedottent, øvedotne
nøytrum
øvedottent
flertall
øvedotne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`vədot(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd dialektal form av over (preposisjon); annet ledd dialektalt perfektum partisipp av dette
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 himmelfallen
SITAT
  • de var ganske øvedotten og handfallen over al den rigdom
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 229 1923)