Det Norske Akademis Ordbok

øk

øk 
substantiv
BØYNINGet; øket, øk
UTTALE[ø:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form øg (med norsk -k), av gammeldansk øk, tilsvarer norrønt eykr; se øyk; beslektet med åk
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 (gammel, ussel) hest
; gamp
SITATER
  • øget, som med losset slæber trægt sig frem
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 360)
  • nedsettende om person
     
    øget skal slagtes!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 49)
  • naar krybben tømmes, bites øken
     (Hans E. Kinck Driftekaren 161 1908)
     | jf. krybbe
  • du kyter stygt, som av lytefuld øk
     (Hans E. Kinck Driftekaren 9 1908)
  • som skjellsord
     
    din skarvegamp, dit helvedes øk
     (Hans E. Kinck Driftekaren 3 1908)
  • han hadde kjøpt egen hest – ikke rare øket, men turen til stasjonen klarte det da
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)