øyk - Det Norske Akademis ordbok

øyk

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; øyken, øyker

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

øyken

ubestemt form flertall

øyker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[øik]

ETYMOLOGI

av norrønt eykr 'kjøredyr, lastedyr; hest, gamp'; jf. tilsvarende dansk form øg; se øk

BETYDNING OG BRUK

dialektalt

hest

; gamp

SITATER

et udpidsket øjk

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 484)
[vargene] af spiltoug øjkjen tog og kua ud af baasen

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 19)
en gut fik anmodning om at «fluge sta» for at høre efter øjk

(Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 65 1858)
[han red] paa en blakk øik

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 303)
[kusken skulle kjøre] det forteste, øjkene orked

(Kristofer Kristofersen Ravnekrok-Billeder 184 1891)
[han] kjakset med skjæren i øikens man

(Hans E. Kinck Fra Fonneland til Svabergssveen 35 1922)
jeg faar se, hvor øiken min har tat veien

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 240 1925)
han maatte skille sig med øiken i høst

(Johan Bojer Samlede verker I 77)