Det Norske Akademis Ordbok

ødesdiger

ødesdiger 
adjektiv
BØYNINGødesdigert, ødesdigre
UTTALE[ø:`dəsdigər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk ödesdiger, sammensatt av öde 'skjebne' og diger 'stor, tykk; full; svanger'; jf. øde og diger
BETYDNING OG BRUK
litterært
 illevarslende
; uhyggelig
SITAT
  • ødesdigre kykloper dukker frem med enøyet glar
     (Peter R. Holm Tegnene tydes 54 1976)