ødemarking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ødemarkingen, ødemarkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ødemarkingen
ubestemt form flertall
ødemarkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`dəmarkiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i en ødemark
SITAT
-
presten var virkelig bekymret for oss ødemarkinger