åtgjøring - Det Norske Akademis ordbok

åtgjøring

substantiv

BØYNINGen; åtgjøringen, åtgjøringer

UTTALE[å:´tjøriŋ]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til gjøre åt, avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

helbredelse ved magiske midler (signing og måling)

; åtgjerd

SITATER

[jeg kunne ikke] faa Berthe Tuppenhaug til at lette paa fligen af det isisslør, hvormed hun tilhyllede maalingens, støbningens, aatgjøringens og signekunstens mysterier

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 140 1879)
den melodramatiske seremonien i åtgjøringen

(Haakon B. Nielson Kjentfolk og originaler i det gamle Kristiania 81 1968)

trolldom

SITAT

noget fælslig, en aatgjøring, ja et tegn til den onde om hjælp

(Knut Hamsun Men livet lever I 151 1933)