Det Norske Akademis Ordbok

åpner

åpner 
substantiv
BØYNINGen; åpneren, åpnere
UTTALE[å:`pnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av åpne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest i sammensetninger
 person som åpner noe
 | jf. poståpner
1.1 
kortspill
 person som avgir første melding (bortsett fra pass)
EKSEMPEL
  • åpneren melder grand
     | jf. grand
redskap, innretning til å åpne noe med
SITATER
  • hun åpnet flaska med åpneren som hang i en snor fra disken
     (Merethe Lindstrøm Natthjem 10 2002)
  • Viggo har lagt åpneren klar ved siden av vinflaskene
     (Toril Brekke Enkenes paradis 74 2000)
  • Melander stakk nøkkelen i åpneren … og garasjeporten forsvant langsomt på skinnene opp under taket
     (Terje Larsen Forestillingen 124 2001)